Текст песни Nordmannen

Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim,
der han sjølv heve Tufterna gravet
og sett sjølv sine Hus uppaa deim. Han saag ut paa dei steinutte Strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
«Lat oss rydja og byggja oss Grender,
og so eiga me Rudningen trygt.» Han saag ut paa det baarutte Havet;
der var ruskutt aa leggja ut paa;
men der leikade Fisk ned i Kavet,
og den Leiken den vilde han sjaa. Fram paa Vetteren stundom han tenkte:Njål Sparbo - Nordmannen - http://ru.motolyrics.com/njal-sparbo/nordmannen-lyrics.html
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand. Og naar Liderna grønka som Hagar,
naar det laver av Blomar paa Straa,
og naar Næter er ljosa som Dagar,
kann han ingenstad vænare sjaa. Lat no andre om storleiken kivast,
lat deim bragla med rikdom og høgd!
Millom kaksar eg litet kann trivast -
Millom jamningar helst er eg nøgd! Submitter's comments:  Original text (just one of the several official versions) One of the most famous songs in Norway. Sung with pleasure by everyone who is eager to emphasize own belonging to everything Norwegian, national. No surprise that many Viking metal bands have this song in their repertoire and that many elderly Norwegians keep on singing it with bosom friends in their small circle. The lyrics are written in 1863 by the great Norwegian poet Ivar Aasen (1813-1896).