Текст песни Margjit & Targjei Risvollo

Margjit gjekk seg i lio nord,
ho blæs i forgyllte honn,
høyrer'a Jon i Vaddelio,
det aukar honom sorg.
Det var mi og alli di som jala her unde lio. Eg vil gjeva ut hest og sale,
venast du ville ride,
var du Margjit kjerasten min,
og eg sov immed di side,
høyrer du Jon i Vaddelio,
du må ikkje tala så,
eg sko ha Targjei Risvollo,
eg kan meg sjøl'kje rå.
Det var mi og alli di som jala her unde lio. Dei låg i hop den sumarnotti,
oppå kvarannans arm,
notti lei og soli kom,
dei skildes med sorg og harm.
Det var mi og alli di som jala her unde lio. Det var Targjei Risvollo,
han stutte seg på sitt sverd,
kor er no Margjit fruva,
som pryda sko minne ferd,
så breidde'n opp dei dynune,Kong Lavring - Margjit & Targjei Risvollo - http://ru.motolyrics.com/kong-lavring/margjit-and-targjei-risvollo-lyrics.html
både gule og blå,
blei han vare tvo vene sønir,
på kvare armen låg.
Det var mi og alli di som jala her unde lio. Eg sko lata kristne dei,
og drygjer ikkje lenge,
og ingen sko få det vita,
fyrr dei er två vaksne drengjor.
Det var mi og alli di som jala her unde lio. Høyre du rike Targjei,
hot eg spyrgje deg må,
hor gjorde du av bonni, dei,
som eg fødde i går,
høyre du Margjit fruva,
du bære inga kvie,
presten i løyndom kristna dei,
dei sova i moldi vigde.
Det var mi og alli di som jala her unde lio. Det var Targjei Risvollo,
reiste med sorg og sut,
laus løype brurehesten,
ette Risvollo ut.
Det var mi og alli di som jala her unde lio.